Lillian Grønnestad Nestleder og autorisert regnskapsfører lg@hagland.com 52 70 12 73 906 72 722
John Haktor Bua Autorisert regnskapsfører jhb@hagland.com 52 70 12 75
Besøksadresse Smedasundet 97B 5525 Haugesund
Postadresse Postboks 98     5501 Haugesund
Åpningstider Man-fre: 08-16
Kontakt oss - vi svarer deg raskt
Spørsmål? Bente Iren Erlandbie@hagland.com52 70 12 65

Arbeidsklær til fradrag i regnskapet eller ikke?

Alle frisører kjenner til at det er stor slitasje og ødeleggelse på klær i forbindelse med frisørarbeidet. Kjemiske produkter som lager flekker, små hår som sniker seg inn i tøy-fibrene som små nåler på de mest utenkelige steder. Burde ikke dette være grunnlag for å kunne kjøpe arbeidsklær til bruk i salongen, og samtidig kunne ta denne kostnaden til fradrag i regnskapet? Dette var et spørsmål som engasjerte frisørgrunderne under salgsmessen vi hadde i Kristiansand sammen med Abas Cutrin.

Det blir mange små og stikkende hår i klærne til frisøren i løpet av en arbeidsdag.

Vi har vært på salgsmesser for frisører i Larvik og Kristiansand sammen med Abas Cutrin og Easyupdate. Sammen har vi etablert et konseptsamarbeid for frisørbransjen. For meg som har jobbet som frisør i en årrekke, hvorav 13 av disse årene med egen salong, så er det utrolig gøy å treffe så mange engasjerte, smilende og pratsomme frisører. Nå er jo ikke frisørene kjent for å være de som er av de mindre pratsomme menneskene.

Under ett av foredragene som vi holdt om regnskap- og økonomiske løsninger kom det frem flere ulike spørsmål fra frisørene. Et tema som skapte diskusjon var kjøp av klær til ansatte – kan disse kostnadene tas til fradrag i regnskapet?

Frisørene mente selv det burde være et godt grunnlag for å få dekket slike kostnader, med den begrunnelse at det er svært stor slitasje på klær som frisørene benytter i arbeidstiden. I løpet av arbeidsdagen er det ikke bare hår som legger seg inn som små fliser inn i klærne, klær blir ødelagte og flekkete av bleking og farge som ikke lar seg vaske bort. Hvorfor skal ikke frisører kunne kjøpe inn klær og ta det som kostnad i regnskapet? Dette var noen av argumentene som kom opp i diskusjonen. Det var også stor usikkerhet om hva som er gjeldende regler innenfor området. Dette ble begrunnet med varierende praksis på de ulike regnskapskontorene. De opplevde at de noen ganger kunne ta klær med i regnskapet og noen ganger ikke.

Som tidligere frisør kan jeg forstå deres frustrasjon omkring dette, og jeg syntes også at disse regnskapsmessige vurderingene ikke alltid var til å bli klok på. Nå som jeg jobber som økonom kan jeg naturlig nok se litt annerledes på det – et regnskap er ikke alltid rett frem i alle bransjer. Det blir som å stå i salongen og kjøre på med en og samme typer behandling på alle kundene i salongen. De ulike næringene må tilpasse seg, og forholde seg til lovgivning innenfor sin bransje. Dessverre er det ikke alltid tydelige skiller her.


Hvorvidt arbeidsantrekket lar seg benytte på fritiden eller ikke, vil være
en avgjørende faktor for rett til fradrag eller ikke


I noen yrker som feks. politi vil medarbeideren værer pålagt å bruke uniform, her vil uniformen selvfølgelig være en naturlig kostnad å ta med i regnskapet ettersom de er forpliktet til å benytte uniformen i tjenesten. I tillegg er heller ikke uniform et antrekk som lar seg anvende som fritidsantrekk. For en frisør derimot, står medarbeideren fritt og kan bruke hvilke som helst klær i sin arbeidstid, samtidig vil dette være klær som er anvendelige og kan benyttes på fritiden. Dette gjelder også dersom arbeidsgiveren velger å kjøpe arbeidsantrekk til de ansatte på klesbutikken. Vi ser at kjernen for fradrag er hvorvidt et antrekk er anvendelig på fritid eller ikke i disse to eksemplene. Ifølge regnskapsloven vil for eksempel politiuniformen være fradragsberettiget, mens klær som er kjøpt inn til arbeid på salongen – ikke fradragsberettiget.

Har antrekket derimot selskapets logo, kan det likevel anses som fradragsberettiget. Årsaken er at antrekket ikke lenger anses som et anvendelig fritidsantrekk for medarbeideren. Med salongens logo vil antrekket betraktes som reklame.

Det vil selvfølgelig være mulighet for at arbeidsgiver kan kjøpe inn arbeidstøy til sine ansatte selv om ikke vilkåret for fradrag ikke er oppfylt, men da uten rett til merverdiavgifts fradrag ettersom dette vil sees på som en fordel i forbindelse med arbeidet. Fordelen vil bli behandlet på lik linje som lønn for den ansatte. Det betyr at verdien av klær vil bli trekkpliktig og skattes for som lønn.

Spørsmålet om antrekket som kjøpes inn til ansatte i din frisørsalong kan anses som uniform må vurderes konkret. Skattetaten vektlegger bl.a. vekt på utforming, farge, hvor mange som bruker antrekket mv. Arbeidstøy med godt synlig logo som ikke uten videre kan fjernes og som bare brukes i arbeidet og er lite egnet til privatbruk, vil normalt bli ansett som uniform. Arbeidstøy som er pålagt bruk, er godtatt som uniform.

Dersom klær oppfyller krav i hht. lovgivningen, kan utlegget tas til fradrag som en kostnad i regnskapet. Det vil ikke foreligge grunnlag for skatter, og merverdiavgift for kostnaden kan tas til fradrag.

For klær som kjøpes inn til ansatte, men som ikke oppfyller kravene vil verdien for kjøpet ansees som arbeidsgodtgjørelse. Dette betraktes som lønn, det betyr at verdien for godtgjørelsen gir grunnlag for skatter som arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (ikke feriepenger).

Utbetaling av klesgodtgjørelse

Anta at dine ansatte får 1000 kroner i klesgodtgjørelse, beløpet vil betraktes som dekning av privat utgift. Ergo så vil dette behandles som lønn regnskapsmessig, altså grunnlag for skatter som arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk.

Når det gjelder klær til ansatte så krever regnskapslovverket at ulike forutsetninger må være til stede for at klær skal kunne tas til fradrag i regnskapet. Samtidig skal dere som frisøreiere/daglig ledere være klar over at det ikke er noe i veien for at de ansatte kan få dekke kostnader til arbeidstøy som vist over. Det som vil være forskjellen er hvordan kostnaden behandles regnskapsmessig.

Jeg håper dere fikk litt mer oppklaring omkring temaet arbeidsklær, for spørsmål om dette eller andre regnskap- eller økonomiske problemstillinger ta gjerne kontakt.

Vi snakkes – Hilsen Bente – Frisør-økonomen!