Jostein Aksdal Daglig leder ja@hagland.com 52 70 12 99 950 04 975
Lillian Grønnestad Nestleder og autorisert regnskapsfører lg@hagland.com 52 70 12 73 906 72 722
Besøksadresse Smedasundet 97B 5525 Haugesund
Postadresse Postboks 98     5501 Haugesund
Åpningstider Man-fre: 08-16
Kontakt oss - vi svarer deg raskt

Hvordan lese et regnskap?

Et regnskap er inndelt i to deler; resultatregnskapet, som viser om driften går med overskudd eller underskudd, og balanseregnskapet, som viser virksomhetens eiendeler og hvordan disse er finansiert.

For å kunne lese et regnskap og dermed forstå helheten i et regnskapet er det nødvendig å kunne lese de to delene et regnskap består av; resultatregnskap og balanseregnskap.

Hagland Finans - for å lese regnskapet må du forstå både et resultatregnskap og et balanseregnskap
Hagland Finans – for å lese et regnskap må du forstå både resultat- og balanseregnskapet

Oppbygning og innhold i et regnskap

For å kunne lese et regnskap er det viktig å vite hvordan det er bygd opp og hva de ulike delene representerer, da resultatregnskap og balanseregnskap forteller to forskjellige historier. De ulike delene kan også være av varierende betydning for ulike organisasjonsformer, hvor resultatet typisk vil være det viktigste i bedrifter uten særlig mye eiendeler som for eksempel i enkeltmannsforetak, mens balansen kan være vel så viktig å holde styr på for aksjeselskap og andre organisasjonsformer der bedriften har en del eiendeler.

Resultat- og balanseregnskapet flettes sammen ved regnskapsårets slutt, da resultatregnskapet alltid avsluttes. Det gjøres ved at et eventuelt overskudd flyttes fra resultatregnskapet til balanseregnskapet for å styrke egenkapitalen, eller det motsatte ved underskudd.

Balanseregnskap

Et balanseregnskap er en oppstilling av hvilke eiendeler bedriften har på den ene siden (aktiva) og hvordan dette er finansiert på den andre siden (passiva).

Summen av eiendeler og egenkapital/gjeld skal være lik null, det vil si balanseres (derav navnet balanse).

Hagland Finans – et balanseregnskap er en oppstilling av eiendeler og deres finansiering

Et balanseregnskap består av en aktivaside og en passivaside

Balansen viser bokførte verdier, ikke nødvendigvis reelle verdier. Det vil si at verdien av en bygning kan ha en helt annen reell verdi (markedsverdi) enn den bokførte verdien i balansen. En balanse blir ofte kalt for et «øyeblikksbilde» av bedriftens finansielle tilstand på et gitt tidspunkt i motsetning til resultatregnskapet som viser resultatet i en periode.

Bedriftens eiendeler utgjør aktivasiden av et balanseregnskap og viser en total oversikt over virksomhetens eiendeler og hvor mye de er verdt. Eiendelene deles opp i anleggsmidler og omløpsmidler.

Anleggsmidler er alle langsiktige eiendeler. Dette kan være bygninger, maskiner, varebiler, inventar, immaterielle eiendeler (merkenavn, patenter mv.)

Omløpsmidler er kortsiktige eiendeler som forventes å omgjøres til kontanter i løpet av det nærmeste året. De består av likvide midler som , kundefordringer og andre fordringer, varelager, kasse/bank, kortsiktige aksjer.

Hvordan eiendelene er finansiert finner man på passivasiden i balanseregnskapet.

Egenkapital er den delen av kapitalen som eierne i bedriften har skutt inn selv, og/eller som er opptjent gjennom drift og reinvestert i bedriften. Egenkapital kan også beskrives som bedriftens eiendeler minus gjeld. Egenkapital består av innskutt og opptjent egenkapital som blir oppgjort hvert år i forbindelse med årsregnskapet.

Langsiktig gjeld er gjeld med lengre løpetid enn ett år.

Kortsiktig gjeld er gjeld som skal betales tilbake i løpet av det nærmest året. Det kan for eksempel være kassekreditt, leverandørgjeld, ubetalt skatt og offentlig avgifter, feriepenger som skal utbetales til neste år og utbytte.

Resultatregnskap

Et resultatregnskap er en oppstilling av en bedrifts inntekter på den ene siden, og driftsrelaterte kostnader på den andre siden.

Hagland Finans – et resultatregnskap er en oppstilling av inntekter og kostnader

Et resultatregnskap består av en side for driftsinntekter og en side for driftskostnader

Driftsinntekter er bedriftens samlede inntekter eller omsetning fratrukket merverdiavgift (mva). Inntekter kan være alt fra ordinære salgsinntekter til offentlige tilskudd eller gevinster ved for eksempel salg av aksjer eller eiendeler. Driftsinntekter føres i kontogruppe 3 i resultatregnskapet. 

Varekostnad er verdien av de varene som bedriften har forbrukt i en gitt periode.Det er kun de varene som er solgt eller brukt som skal tas med i utregningen av varekostnad. Det er ikke de innkjøpte varene som står for varekostnaden alene. Det vil si at hvis man i en periode kjøper varer for 200 kr og selger halvparten, så skal det føres en varekostnaden på kr 100 i resultatregnskapet, mens de siste 100 kr føres som eiendeler i form av omløpsmidler. Varekostnadene føres i kontogruppe 4 i resultatregnskapet.

Lønnskostnader (personalkostnad) er det bedriften betaler sine ansatte for deres arbeidsinnsats. Lønnskostnader kan deles opp i direkte og indirekte kostnader. Vanlig lønnsutbetaling til de ansatte er direkte lønnskostnader, mens indirekte lønnskostnader kan være sykepenger og feriepenger, samt arbeidsgiveravgift på opptil 14,1 % til staten. Velferdsgoder som lunsjkostnader og lignende inkluderes også i bedriftens indirekte lønnskostnader. Varekostnadene føres i kontogruppe 5 i resultatregnskapet.

Andre driftskostnader
er alle de andre kostnader som er forbundet med den løpende driften i en virksomhet. Her fører man husleie, strøm, reisekostnader, renhold. mv.

Ordinære avskrivninger innebærer at man ikke kostnadsfører den totale utgiften ved kjøp av et varig driftsmiddel på en gang, men fordeler den ut over driftsmiddelets levetid. Dette er fordi at man forventer at slike eiendeler, som for eksempel en varebil, har lenger levetid enn kun én regnskapsperiode.

Driftsresultatet får man når man trekker alle driftskostnadene over i fra driftsinntektene. Dette sier hvor mye man tjener på selskapets ordinære drift. Tar man driftsresultatet og deler på driftsinntektene (multiplisert med 100), finner man driftsmarginen i prosent.

Finansinntekter- og kostnader viser rentekostnader og inntekter. Kursgevinster og tap på valuta skal også føres her.

Ordinært resultat før skatt skal fange opp resultatet av periodens drift under forutsetning av at det ikke har skjedd noe spesielt.

Skattekostnad på ordinært resultat viser periodens skattekostnad.

Årsresultatet viser til slutt hvor mye eierne sitter igjen med etter årets drift (evt. periodens drift ved perioderegnskap).

Mer informasjon om regnskap?

Ta gjerne kontakt med oss for å høre mer om våre regnskapstjenester, eller se regnskap for mer informasjon.