Utbytte til eier
Som utbytte regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode og som ikke gjelder utdeling etter reglene om kapitalnedsettelse, fusjon eller fisjon av selskaper eller tilbakebetaling etter oppløsning.
Dette omfatter ikke bare verdioverføringer i form av penger, men også vareuttak, gjeldsettergivelse, salg av driftsmidler til underpris mm.
Ulike former for utbytte
Ordinært eierutbytte vedtas ofte ved at generalforsamlingen beslutter utbyttet i ordinær generalforsamling, samtidig med fastsettelse av årsregnskapet for fjoråret. Her vil en ofte bruke betegnelsen ordinært utbytte, eventuelt bare utbytte.
Tilleggsutbytte er utbytte som besluttes på annet tidspunkt enn ordinær generalforsamling, men med grunnlag i sist godkjente årsregnskap.
Ekstraordinært utbytte er aktuelt når bedriften ønsker å ta ut større utbytte enn det som tillates basert på sist godkjente årsregnskap. Det må da fastsettes en mellombalanse som skal revideres, uavhengig av om selskapet har valgt revisor eller ikke.
Aksjeloven regulerer hvor mye som kan utdeles
Bestemmelsene om hvor mye som kan utdeles er todelt. På den ene siden må man foreta en beregning av maksimalt eierutbytte etter kriterier angitt i aksjelovens § 8-1. Ofte tilsvarer dette balanseposten «Annen egenkapital», men ikke alltid . På den andre siden kan selskapet bare dele ut eierutbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet.
Sistnevnte bestemmelse henviser til aksjelovens krav i § 3-4 som sier at selskapet til enhver tid skal ha egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Denne grensen er ikke like entydig og innebærer større grad av skjønn.
Saksgang ved utdeling
Det er generalforsamlingen i selskapet som beslutter utdeling av utbytte etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar.
Generalforsamlingen kan også gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av eierutbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap. Denne utbytteformen kan for eksempel være nyttig når en ønsker å utdele utbytte flere ganger i året. Fullmakten skal meldes til Foretaksregisteret og fullmakten kan ikke brukes før den er registrert.
Har du spørsmål?
Dersom du er usikker på hvordan eierutbytte skal behandles i din virksomhet er du velkommen til å ta kontakt med oss for mer informasjon og veiledning rundt temaet.
Mer informasjon om regnskap?
Ta også gjerne kontakt med oss for å høre mer om våre regnskapstjenester, eller se regnskap for mer informasjon.