Hva betyr renteøkningen for din bedrift?
Det har vært god vekst i norsk økonomi siden høsten 2016, og Norges Bank har nå gjennomført sin første renteheving på syv år av det som ventes å bli til sammen seks rentehevinger frem til 2021. Da sier Norges Bank sine prognoser at renten vil være 1,5 prosentpoeng høyere enn hva den er i dag.
Hvilke konsekvenser kan dette få for din bedrift, og hvordan bør du forberede deg på en renteheving?
Økonomiske utsikter
Først av alt er det viktig å understreke at dette er en prognose. Hvor raskt og hvor mye Norges Bank vil heve renten kommer an på hvordan økonomien utvikler seg. Forrige gang Norges Bank satte opp renten var i 2011. Det var da forventet at styringsrenten skulle øke fra 2 til 5 prosent, men så slo gjeldskrisen til i eurosonen og renteøkningen endte på 0,5 prosent.
Når det er sagt så er norsk økonomi i god vekst og de fleste eksperter er enige om at renten må settes opp til et mer normalt nivå for å unngå ubalanser i økonomien. Flere folk i arbeid og økt lønnsvekst vil trolig bidra til å holde veksten i forbruket vårt oppe, og oljeinvesteringene på norsk sokkel vil sannsynligvis øke betydelig, ifølge Norges Bank.
Lønnskostnader og prisvekst
For bedrifter er det særlig verdt å merke seg utsiktene til høyere lønnvekst. Etter flere år med moderate lønnsoppgjør ser man for seg at lønnsveksten kan komme opp mot 4 prosent igjen i løpet av de nærmeste årene. Dette høres kanskje mye ut, men man skal ikke lenger tilbake i tid enn til 2012/2013 for å vise til en lønnsvekst på 4 prosent.
Som bedriftsleder da må være obs på er at lønnskostnadene kan stige mer enn den generelle prisveksten (konsumprisen). Mange justerer priser i tråd med konsumprisveksten, og gitt at lønningene stiger mer enn prisveksten kan det resultere i lavere marginer. Dette må da hentes inn gjennom økt effektivitet og/eller økt omsetning. Mange bedrifter har fortsatt et stort potensial knyttet til det å digitalisere sine administrative prosesser, og vil kunne oppnå en merkbar effektivisering ved å f.eks. automatisere regnskapet sitt.
Renteutgifter (og inntekter)
Økte renter medfører økte rentekostnader, selv om man får skattefradrag for noe av økningen. For de bedriftene som har betydelig gjeld bør det vurderes om det kan være fornuftig å sikre deler av rentekostnadene (ved å binde renten).
Rentehevingene kommer som følge av oppgangstider i norsk økonomi. Dersom bedriften din kan vise til bedre lønnsomhet og soliditet kan det bety at du har muligheten til å få bedre rentevilkår – selv om renten skal opp. Det samme gjelder om du kan stille bedre sikkerhet for lånet. Men det avhenger ofte av at du selv må ta kontakt med banken og gjøre de oppmerksomme på dette, da det ofte er en individuell vurdering som ligger bak et bedriftslån, i motsetning til et boliglån som justeres mer automatisk.
Når det gjelder innskudd bør man passe på at man får høyere innskuddsrente. Ofte hever bankene gjerne utlånsrenten mer enn innskuddsrenten, men også dette kan være gjenstand for forhandling.
Kronekurs
Kronekursen kan ha stor betydning for bedrifter som eksporterer og importerer varer til og fra utlandet. De siste årene har vi hatt en svak krone – noe som har vært bra for eksportbedriftene, men også gjort innkjøp fra utlandet dyrere. Isolert sett tilsier økt rente at kronekursen vil styrkes. Dette skyldes at det blir mer attraktivt for utenlandske investorer å plassere penger i Norge, og økt etterspørsel fører til økt pris (sterkere krone).
Men Norge er en liten og åpen økonomi og kronekursen er svært avhengig av den internasjonale utviklingen. Særlig ved stor uro i de internasjonale markedene trekker investorene ut av små valutaer som den norske kronen og beveger seg over i mer «trygge havner» som euro og amerikanske dollar. Da svekkes kronekursen. Både eksport- og importbedrifter kan sikre valutakursen dersom vi er på nivåer som oppleves som gunstige (kanskje mest for eksportbedrifter) og ønsker å sikre disse nivåene fremover i tid.
